Teamet mangler kompetanse på fysisk hardware for å bygge en MVP.

Rekrutter personer med hardware-kompetanse, bruk lavterskel løsninger som ferdige robot-sett fra AliExpress for fysisk demonstrasjon, og søk råd hos erfarne prototype-utviklere. En MVP (Minimum Viable Product, altså minste brukbare produkt) er den enkleste versjonen av løsningen som likevel viser kjernen i idéen og lar dere teste den på ekte brukere – målet er å lære mest mulig med minst mulig innsats, ikke å bygge noe perfekt. Når det gjelder hardware (fysisk maskinvare, i motsetning til software som er programkode), er det ofte en helt annen kompetanse enn det et typisk studentteam har, og derfor er rekruttering av minst én person med erfaring innen elektronikk, mekanikk eller produktdesign et smart første steg. Se etter studenter fra relevante linjer som kybernetikk, elektronikk eller maskin, eller bruk Spark* sitt nettverk til å finne folk. Mens dere leter, kan dere komme langt med lavterskelløsninger: ferdige robot-sett, sensorer og byggesett (for eksempel Arduino- eller Raspberry Pi-baserte kit, ofte rimelig tilgjengelig fra plattformer som AliExpress) lar dere raskt sette sammen en fysisk demo uten å designe alt fra bunnen av. Poenget med en slik demo er ikke at den skal være ferdig produkt, men at den skal kunne vise konseptet – for eksempel i en investorpresentasjon, en brukertest eller en søknad. Et konkret tips er å skille tydelig mellom «proof of concept» (en rufsete demo som bare beviser at idéen lar seg gjøre) og en mer ferdig prototype, og å starte med det enkleste. Å søke råd hos erfarne prototype-utviklere – for eksempel via NTNUs verksteder, makerspaces eller mentorer – sparer dere for mange kostbare feil, fordi hardware har lengre og dyrere iterasjonssykluser enn programvare. Vanlige fallgruver er å overingeniere for tidlig, å undervurdere leveringstid på komponenter (bestillinger fra utlandet kan ta uker), og å glemme å teste demoen grundig før viktige presentasjoner.