Søk etter savnede i farlig terreng er tidkrevende, og overlevelsesraten ved skred faller drastisk etter 15 minutter.

Slik løser du det

Løsningen er fortsatt en modulær droneplattform med autonome navigasjonsmønstre og spesialiserte sensorer (for eksempel skredsøker) for raskere lokalisering av personer. Dette er en sterk retning fordi tid er den avgjørende faktoren: når overlevelsesraten ved skred faller dramatisk etter cirka 15 minutter, kan en drone som søker raskt og trygt i farlig terreng utgjøre forskjellen mellom liv og død. La oss forklare begrepene. SAR står for Search and Rescue – søk og redning. Modulær betyr at plattformen er bygget av utskiftbare deler eller moduler, slik at samme drone kan utstyres med ulike sensorer avhengig av oppdraget (skredsøk i fjellet, varmesøk i skog, og så videre); fordelen er fleksibilitet og at man kan utvikle og selge én del om gangen. Autonome navigasjonsmønstre betyr at dronen selv kan fly forhåndsdefinerte søkeruter uten at en pilot må styre hvert trekk – den dekker et område systematisk og effektivt. En skredsøker (transceiver-detektor) er en sensor som fanger opp signalet fra de skredsøkerne (sender/mottaker-enheter) som folk på tur bærer, slik at dronen kan lokalisere en begravd person raskt. Konkrete steg videre: (1) Start med en MVP – én modul og ett bruksområde, for eksempel skredsøk – og bevis at dronen finner et signal raskere enn dagens metoder. (2) Samarbeid tidlig med ekte brukere som Røde Kors Hjelpekorps, frivillige redningsmannskaper eller politiet, så løsningen treffer faktiske behov. (3) Sett dere inn i regelverket for droneflyging fra Luftfartstilsynet, særlig for autonom flyging og flyging i krevende terreng. En vanlig fallgruve er å undervurdere de juridiske og operative kravene til redningsutstyr. Spark* kan koble dere til relevante fagmiljøer og hjelpe med å prioritere den første prototypen.