Hvordan holde utviklingskostnadene nede ved bygging av en droneprototype?
Hold prototypekostnadene nede ved å bruke NTNUs 3D-printerlaboratorier gratis eller rimelig. Lær deg et CAD-program, start med billig PLA-plast, og kombiner gjerne med ANEO-midler til elektronikk.
Slik løser du det
Rådet beholdes: benytt tilgjengelige laboratorier for 3D-printing ved universitetet for å produsere deler gratis eller rimelig. Dette er et av de smarteste grepene en studentgründer kan gjøre, fordi du som NTNU-student allerede har tilgang til utstyr og fasiliteter som ellers ville kostet titusenvis av kroner. La oss utdype hvorfor og hvordan.
3D-printing er en produksjonsmetode der en maskin bygger opp et fysisk objekt lag på lag ut fra en digital 3D-modell. Det er ideelt for prototyper fordi du kan lage spesialtilpassede deler – som dronerammer, fester og deksler – raskt og billig, og enkelt justere designet mellom hver versjon. En prototype er den første fungerende versjonen av produktet ditt, bygget for å teste at ideen faktisk virker i praksis, og her er rask og rimelig iterasjon (det å forbedre i runder) alfa og omega.
NTNU har flere laboratorier og verksteder med 3D-printere – sjekk instituttenes og fakultetenes egne verksteder, makerspaces og studentdrevne verksteder. Slik går du frem i praksis: ta kontakt med labansvarlig eller en stipendiat/teknisk ansatt, forklar prosjektet ditt kort og høflig, og spør om du kan få bruke utstyret. Mange er positive til studentinitiativ, men husk at du som regel må gjennomføre en kort sikkerhetsopplæring og booke tid. Lær deg et enkelt CAD-program (Computer-Aided Design, altså programvare for å tegne 3D-modeller, for eksempel gratisverktøyet Fusion 360 for studenter) slik at du kan lage modellene selv.
Noen praktiske tips: start med billig materiale som PLA-plast til de første testdelene før du eventuelt går over til sterkere materialer; design deler så de er enkle å skrive ut (unngå kompliserte overheng); og spar alle versjonene dine, slik at du kan dokumentere fremdriften – det er nyttig både for læring og i søknader. En vanlig fallgruve er å undervurdere hvor mange runder en prototype krever; regn med flere utskrifter før du treffer. Kombinerer du dette med ANEO-midler til sensorer og elektronikk, kan du komme veldig langt på et stramt budsjett.
Bidraget som omtales her, heter i dag SMN-Bidraget. Les om SMN-Bidraget
Begreper forklart
- 3D-printing
- En produksjonsmetode der en maskin bygger opp et fysisk objekt lag på lag ut fra en digital 3D-modell, ideelt for raske og billige prototypedeler.
- CAD (Computer-Aided Design)
- Programvare for å tegne 3D-modeller, for eksempel gratisverktøyet Fusion 360 for studenter.
- Iterasjon
- Det å forbedre produktet i runder, der hver versjon testes og justeres før neste.
- PLA-plast
- Et billig og vanlig materiale for 3D-printing, godt egnet til de første testdelene.