Fare for at spørsmålene i brukerintervjuer er biased (ledende), noe som gir upålitelige svar.

Bruk en trakt-tilnærming: start bredt med åpne spørsmål om faktisk atferd i fortid, og snevre inn etterpå. Unngå ledende spørsmål og pitching, og lytt mer enn du snakker.

Hvordan sikre at sensitiv informasjon ikke kommer ut i media eller til uvedkommende ved møter med potensielle partnere?

Bruk en NDA (taushetsavtale) som binder motparten til å holde det du deler hemmelig, og gjør tydelig at informasjonen er til intern bruk. Ha en ferdig mal klar, del bare det nødvendige, og få gjerne juridisk hjelp til å kvalitetssikre avtalen.

Hvordan sikre at koden i et prosjekt eies av selskapet og ikke deles eksternt, spesielt ved samarbeid eller bacheloroppgaver?

Bruk en NDA og en kontrakt som tydelig sier at koden eies av selskapet, og avklar eierskap skriftlig før dere deler noe – særlig ved bacheloroppgaver. Vurder varemerkeregistrering for å beskytte navnet.

Hva gjør man når man får innvilget Discovery, men med forutsetningen om at innleide ikke kan tiltre i stilling etter endt prosjekt?

Ikke gjett på karantenereglene – les vilkårene i tilsagnsbrevet ordrett, finn ut hvor lang karantenen er og hva den omfatter, og be NTNU Discovery om skriftlig avklaring ved tvil. Da finner dere som regel et lovlig handlingsrom.

Ansatte tar ikke nok eierskap til oppgavene eller sliter med å fullføre dem.

Del store oppgaver opp i mindre, konkrete biter med tydelige frister, og gi uerfarne ansatte ekstra innføring og rammer i starten. Gi gradvis mer ansvar etter hvert som tryggheten vokser, og unngå både for lite veiledning og mikrostyring.

Opplevelse av at man ikke får god nok feedback fra testere eller bruker feil arena for intervjuer.

Gjør dype brukerintervjuer i en rolig setting med én person av gangen, ikke på støyende arenaer som karrieredager. Still åpne spørsmål om konkret atferd, intervju kun folk i målgruppen, og unngå ledende spørsmål.

Av Spark*-veileder · Oppdatert 4. juni 2026

Slik løser du det

Rådet står ved lag: unngå støyende arenaer som karrieredager for dype intervjuer. Utform konkrete spørsmål som måler spesifikke brukeropplevelser, og sikre at du intervjuer personer som faktisk representerer målgruppen. Vi forklarer hvorfor dette gir bedre data.

Brukerintervjuer er samtaler der målet er å forstå hvordan folk faktisk tenker, handler og strever – ikke å selge inn ideen din. Kvaliteten på beslutningene dine kan aldri bli bedre enn kvaliteten på dataene du samler. På en karrieredag er folk i en travel, sosial og distrahert modus; de gir korte, høflige svar fordi de egentlig er der for noe annet. Da får du «støy» i stedet for innsikt. En rolig setting med én person av gangen gir derimot rom for de lange, ærlige svarene der den virkelige innsikten ligger.

Å intervjue feil personer er en klassisk og kostbar feil. Hvis målgruppen din er småbarnsforeldre, gir ikke en studentkohort representative svar uansett hvor mange du spør. Begrepet «målgruppe» betyr den spesifikke gruppen mennesker produktet ditt faktisk er laget for.

Konkrete steg: 1) Avtal egne, rolige samtaler på 20–30 minutter heller enn å kapre folk i forbifarten. 2) Still åpne spørsmål om konkret atferd: «Fortell om sist du opplevde X» heller enn «Synes du dette er en god idé?». 3) Bor i svarene med «hvorfor gjorde du det?» for å avdekke de underliggende motivene. Tips: ta opp samtalen (med samtykke) eller skriv ned ordrett sitater – egne tolkninger underveis fargelegger dataene. Fallgruve: å stille ledende spørsmål som «ville ikke det vært nyttig?», som nesten garantert gir et falskt positivt svar.

Begreper forklart

Brukerintervju: En samtale der målet er å forstå hvordan folk faktisk tenker, handler og strever, ikke å selge inn ideen din.
Målgruppe: Den spesifikke gruppen mennesker produktet ditt faktisk er laget for.

Opplevelse av at man ikke får god nok feedback fra testere eller bruker feil arena for intervjuer.

Slik løser du det

Begreper forklart

Relaterte spørsmål