Hvordan sikre at koden i et prosjekt eies av selskapet og ikke deles eksternt, spesielt ved samarbeid eller bacheloroppgaver?
Bruk en NDA og en kontrakt som tydelig sier at koden eies av selskapet, og avklar eierskap skriftlig før dere deler noe – særlig ved bacheloroppgaver. Vurder varemerkeregistrering for å beskytte navnet.
Slik løser du det
Opprett en NDA (non-disclosure agreement) eller en kontrakt som spesifiserer eierskap til koden. Vurder også varemerkeregistrering for å beskytte merkenavnet.
Når dere samarbeider med eksterne, for eksempel studenter som skriver bacheloroppgave hos dere, innleide utviklere eller partnere, oppstår et viktig spørsmål: hvem eier egentlig koden og ideene som skapes? Dette handler om immaterielle rettigheter (ofte forkortet IP, av engelsk «intellectual property»), altså rettighetene til det dere skaper av kunnskap, kode, design og merkenavn. Hvis dette ikke er avklart skriftlig, kan dere i verste fall ende opp uten å eie deres eget produkt.
En NDA (Non-Disclosure Agreement, på norsk en taushets- eller konfidensialitetsavtale) er en avtale der den andre parten forplikter seg til å ikke dele konfidensiell informasjon med utenforstående. Den beskytter mot at sensitive ting – kode, forretningsplaner, kundelister – lekker ut. NDA-en bør signeres før dere deler noe sensitivt.
Men en NDA alene avklarer ikke eierskap. Derfor bør dere også ha en kontrakt (gjerne en utviklings- eller oppdragsavtale) som tydelig sier at alt som lages i prosjektet, inkludert kildekoden, tilhører selskapet. Dette kalles ofte en overdragelse av rettigheter. Vær spesielt oppmerksom ved bacheloroppgaver: universitetet og studenten kan ha egne rettigheter til oppgaven, så avtal i forkant hvordan koden og resultatene skal eies og brukes.
Varemerkeregistrering beskytter en annen ting, nemlig merkenavnet og logoen deres. Et varemerke er det som identifiserer akkurat deres produkt i markedet. Ved å registrere det hos Patentstyret får dere enerett til navnet i de kategoriene dere registrerer, og kan hindre at andre tar det i bruk.
Konkrete steg: bruk standardmaler for NDA og utviklingsavtale (Spark* og veiledere har ofte slike), få en jurist til å se over ved viktige avtaler, og søk varemerke tidlig hvis navnet er viktig. Vanlig fallgruve: å stole på muntlige avtaler mellom venner – skriv det ned mens alt er hyggelig.
Begreper forklart
- NDA (Non-Disclosure Agreement)
- En taushets- eller konfidensialitetsavtale der den andre parten forplikter seg til å ikke dele sensitiv informasjon med utenforstående.
- Immaterielle rettigheter (IP)
- Rettighetene til det dere skaper av kunnskap, kode, design og merkenavn – altså hvem som egentlig eier ideene og produktet.
- Varemerkeregistrering
- Å registrere navnet og logoen hos Patentstyret for å få enerett til dem i bestemte kategorier og hindre at andre tar dem i bruk.
- Patentstyret
- Den norske statlige etaten der du registrerer varemerker, patenter og design.