Kan man basere en museumsutstilling utelukkende på smarttelefon-applikasjoner?

Nei, det er ofte lovpålagt eller et prinsipielt krav at hoveddelen av en utstilling ikke kan kreve smarttelefon, da man ikke kan forutsette at alle besøkende har eller ønsker å bruke en slik. Dette handler om universell utforming – prinsippet om at produkter, tjenester og omgivelser skal kunne brukes av så mange som mulig, uavhengig av alder, funksjonsevne eller teknologisk tilgang. I Norge er dette forankret i likestillings- og diskrimineringsloven og i forskrifter om universell utforming av IKT, og museer som mottar offentlig støtte har gjerne ekstra krav på seg.

Å kreve smarttelefon for å oppleve kjerneinnholdet utelukker flere grupper: eldre besøkende uten smarttelefon, barn, personer med synshemming eller motoriske utfordringer, folk uten mobildata eller med tomt batteri, og besøkende som rett og slett ønsker en skjermfri opplevelse. Et museum er en allmenn arena, og opplevelsen må derfor være tilgjengelig uten en bestemt enhet.

Det betyr ikke at du må droppe app-ideen – den kan være et utmerket supplement. Den gode tilnærmingen er å designe utstillingen slik at den fungerer fullt ut uten telefon, og så legge appen oppå som et ekstra lag for de som vil ha mer. Konkrete grep: sørg for fysiske tekstplakater og skilting, tilby lydguider eller berøringsstasjoner som museet eier (slik at besøkende kan låne utstyr), bruk store og lesbare skrifttyper med god kontrast, og tenk på fremkommelighet for rullestol. Hvis du bygger en digital komponent, følg WCAG (Web Content Accessibility Guidelines – internasjonale retningslinjer for tilgjengelig digitalt innhold). En vanlig fallgruve er å bygge en kul app først og oppdage tilgjengelighetskravene for sent. Snakk gjerne med museet om deres konkrete krav tidlig i prosessen.