Hvordan få et digitalt verktøy godkjent og pilotert ved et universitet (f.eks. NTNU/Canvas)?

Veien inn går gjennom å skaffe kompetanse på Canvas LTI-integrasjoner og samtidig bygge nettverk mot seksjoner for læring og undervisning eller direkte mot emneansvarlige som kan bli dine første pilotbrukere.

Litt begrepsavklaring: Canvas er læringsplattformen (LMS – Learning Management System) som NTNU og mange andre universiteter bruker for emner, oppgaver og kommunikasjon. LTI (Learning Tools Interoperability) er en åpen standard som lar eksterne verktøy kobles trygt inn i Canvas, slik at studenter og ansatte kan bruke verktøyet ditt uten egen innlogging og med riktig dataflyt. At verktøyet ditt støtter LTI er ofte et krav for å i det hele tatt få lov til å integreres – derfor er denne kompetansen så viktig.

Hvorfor nettverk er nøkkelen: Store institusjoner kjøper sjelden noe «kaldt». De piloterer noe en intern ildsjel går god for. Seksjoner for læring og undervisning (ved NTNU ofte omtalt som enheter for utdanningskvalitet/læringsstøtte) er de som forvalter Canvas og pedagogisk utvikling – de er portvokterne. Emneansvarlige (foreleserne) er de som faktisk kan ta verktøyet i bruk i et konkret emne.

Konkret fremgangsmåte: (1) Sørg for at verktøyet teknisk støtter LTI 1.3 og oppfyller universitetets krav til personvern (GDPR) og universell utforming. (2) Finn én engasjert emneansvarlig som har et tydelig problem verktøyet løser, og foreslå en liten, tidsavgrenset pilot i ett emne. (3) Involver IT- og personvernansvarlig tidlig, siden de uansett må godkjenne. (4) Dokumenter resultater fra piloten – det blir salgsargumentet videre.

Fallgruven er å forsøke å selge til «universitetet» som helhet i starten; begynn med én foreleser og ett emne. Spark* har gode kontaktpunkter inn i NTNU-miljøet og kan hjelpe deg med de første introduksjonene.