Hvordan beregne verdien av en løsning når man ikke har nøyaktige kroner og øre?

Slik løser du det

Når du skal vise hvor mye en løsning er verdt, men ikke har eksakte tall, er nøkkelen å oversette nytten til noe målbart. Et «business case» er rett og slett en regnestykke-basert begrunnelse for hvorfor noe lønner seg – det viser hva kunden får igjen for å bruke produktet ditt, gjerne satt opp som en sammenligning mellom kostnad og gevinst. En praktisk og mye brukt metode er å argumentere for effektivitetsøkning i prosent per ansatt. I stedet for å påstå et eksakt kronebeløp du ikke har, sier du for eksempel: «Vår løsning sparer hver ansatt 15 % av tiden på denne oppgaven.» Dette er ofte lettere å forsvare enn et presist kronetall, fordi det bygger på et anslag kunden selv kan kjenne seg igjen i. Deretter oversetter du prosenten til noe konkret: kuttede årsverk eller spart tid. Et «årsverk» er mengden arbeid én fulltidsansatt utfører på ett år, og det er en vanlig måte å måle arbeidskraft og kostnad på. Sparer løsningen for eksempel 15 % av tiden til ti ansatte, tilsvarer det halvannet årsverk – som bedriften enten kan spare i lønnskostnader eller bruke på noe mer verdiskapende. Dette er kjernen i en kost-benefit-analyse (på norsk: nytte-kostnadsanalyse): Du setter opp hva løsningen koster på den ene siden, og hva den sparer eller tjener inn på den andre. Selv med usikre tall blir argumentet sterkt så lenge logikken er tydelig og forutsetningene dine er rimelige. Vær alltid åpen om antakelsene – det skaper troverdighet. For studenter som sliter med dette, og det er helt vanlig hvis du har en teknisk bakgrunn, anbefales det å snakke med personer med business-bakgrunn for hjelp til å sette opp et enkelt business case. Det kan være en medstudent fra Handelshøyskolen, en mentor eller en veileder. Du trenger ikke en avansert finansmodell i starten – et ryddig regneark med noen få, godt begrunnede tall holder lenge. Spark* har folk og nettverk som kan hjelpe deg å sette opp dette, så ikke nøl med å spørre.