Hva gjør man når det er ulik motivasjonsgrad eller usikkerhet om veien videre i et team?

Når det er ulik motivasjonsgrad eller usikkerhet om veien videre i teamet, bør dere gjennomføre en intern forventningsavklaring der teammedlemmene samler tankene sine om mål og roller for å sikre felles retning.

En forventningsavklaring er et ærlig, strukturert møte hvor dere setter ord på det som ofte forblir usagt: hva hver enkelt egentlig ønsker å oppnå, hvor mye tid og energi de kan og vil legge inn, og hva de forventer av hverandre. Mye konflikt og motivasjonssvikt i tidlige team skyldes ikke vond vilje, men at forventningene aldri ble snakket høyt om. Den ene tror dette skal bli en heltidsbedrift, den andre ser på det som et spennende biprosjekt ved siden av studiene. Begge har rett ut fra sine egne premisser, men retningen blir uklar.

Konkret kan dere gjøre dette slik: sett av god tid uten forstyrrelser, og la hver person først reflektere alene, gjerne skriftlig, over spørsmål som «Hvorfor er jeg med?», «Hvor vil jeg at vi skal være om ett år?», «Hvor mange timer i uka kan jeg realistisk bidra?» og «Hva er min rolle?». Del deretter svarene åpent, én etter én, uten å avbryte. Ofte oppdager dere både fellesskap og forskjeller dere ikke visste om.

Når tankene er på bordet, bli enige om noen felles mål og en tydelig rollefordeling, slik at alle vet hva de er ansvarlige for. Det reduserer både frustrasjon og overlapp. Skriv gjerne ned konklusjonene, så dere har noe å vende tilbake til.

Noen tips: gjør dette til en gjentakende vane, for eksempel hvert kvartal, siden motivasjon og livssituasjon endrer seg; vær raus og nysgjerrig fremfor anklagende; og aksepter at det er helt legitimt at folk har ulik kapasitet. En vanlig fallgruve er å unngå den ubehagelige samtalen i håp om at det går over. Det gjør det sjelden. Det er bedre å avklare tidlig enn å la skuffelse bygge seg opp.