Hva gjør man når det er lang leveringstid på spesialkomponenter (f.eks. fra Kina)?

Slik løser du det

Leveringstid er en av de mest undervurderte risikoene i maskinvareutvikling, og den kan velte hele tidsplanen hvis dere ikke planlegger for den. Hovedrådet er todelt og handler om å skille mellom standardkomponenter og spesialkomponenter. For standardkomponenter – altså hyllevare som motstander, kabler, vanlige sensorer, skruer og lignende – bør dere bruke norske (eller nordiske/europeiske) leverandører. Selv om enhetsprisen kan være litt høyere enn å bestille direkte fra Kina, sparer dere ofte uker med ventetid, slipper toll- og fortollingstrøbbel, og får raskere reklamasjon hvis noe er feil. I en prototypefase er tid som regel langt dyrere enn noen kroner ekstra per komponent, fordi venting blokkerer all annen fremdrift i teamet. For spesialdeler som kun finnes i utlandet (typisk skreddersydde eller nisjepregede komponenter fra for eksempel kinesiske produsenter), er nøkkelen å bestille så tidlig som overhodet mulig. Slike deler er ofte den kritiske flaskehalsen: de har lang produksjons- og frakttid, og hvis de stopper opp, stopper hele prototypen. Et praktisk grep er å lage en enkel komponentliste (en BOM – Bill of Materials, altså en oversikt over alle deler produktet består av) tidlig, og markere hvilke deler som har lang ledetid. Bestill disse «long lead»-delene først, gjerne før resten av designet er helt ferdig, og vurder å kjøpe noen ekstra i tilfelle noe ryker under testing. En annen smart taktikk er å identifisere en alternativ komponent (en «second source») dere kan bytte til hvis hovedleverandøren svikter. En vanlig fallgruve er å bestille alt samtidig sent i prosessen – da blir spesialdelen sittende og bremse alt. Tenk på leveringstid som en del av designet, ikke som noe dere ordner til slutt.