Internasjonal student opplever at det ikke er mulig å opprette selskap alene, noe som hemmer motivasjonen.

Slik løser du det

Vårt råd er todelt: du kan jobbe videre med ideen uten å registrere selskap i en periode, eller du kan undersøke de spesifikke regelverkene for utenlandske gründere for å se hvilke muligheter som faktisk finnes. Ikke la registreringshinderet stoppe selve gründerreisen – du trenger nemlig ikke et selskap for å gjøre det aller viktigste i tidlig fase. Først litt oppmuntring: i idé- og valideringsfasen er det å registrere et selskap sjelden det som avgjør om ideen lykkes. Du kan snakke med potensielle kunder, gjennomføre intervjuer, bygge en enkel prototype, teste markedet og samle et team – alt uten et registrert selskap. Bruk tiden på å bevise at det finnes et behov; selskapet kan komme når ideen er moden. Når det gjelder regelverket, er bakgrunnen at norske aksjeselskap (AS) historisk har hatt krav knyttet til bosted/tilstedeforhold i EØS for styret/daglig leder, og at det å åpne norsk bankkonto og få et fødselsnummer eller D-nummer (et midlertidig identifikasjonsnummer for personer uten norsk fødselsnummer) kan være tyngre for studenter uten EØS-statsborgerskap. Disse reglene endres over tid, og det finnes ofte løsninger – for eksempel å ha en medgründer eller styremedlem som oppfyller kravene, eller å bruke selskapsformer og ordninger tilpasset situasjonen din. Konkrete steg: (1) Kontakt Brønnøysundregistrene og/eller en jurist for å få oppdatert og presis informasjon om akkurat din statsborgerskaps- og oppholdssituasjon, siden reglene varierer. (2) Sjekk om oppholdstillatelsen din tillater næringsvirksomhet. (3) Vurder å hente inn en norsk medgründer dersom det forenkler etableringen. En vanlig fallgruve er å anta at noe er umulig basert på et nettforum – få det bekreftet av riktig instans. Spark* har veiledere med erfaring fra nettopp slike saker, så kom innom så hjelper vi deg å finne en farbar vei.