Hvordan håndtere prosjekter hvor det er manglende kontakt med gründeren for å frigjøre kapasitet?

Sende påminnelse via e-post etter 3 uker uten kontakt. Dersom det går ytterligere 3 uker uten svar, settes ideen i dvale, med presisering om at det er mulig å reaktivere den senere. Bakgrunnen for denne rutinen er at en veileders tid og oppmerksomhet er en begrenset ressurs. Når enkelte prosjekter blir liggende uten aktivitet, binder de opp kapasitet som heller kunne gått til gründere som er klare til å jobbe videre. En tydelig og forutsigbar rutine gjør det rettferdig og ryddig for alle parter – ingen blir «glemt», men ingen prosjekter blir heller stående og blokkere uten grunn.

Å sette et prosjekt «i dvale» betyr å pause det formelt, ikke å avslutte eller slette det. Ideen og historikken bevares, men den regnes ikke lenger som aktiv i porteføljen, og veilederressurser frigjøres. Det helt sentrale – og grunnen til at dette oppleves som vennlig snarere enn avvisende – er presiseringen om at prosjektet kan reaktiveres senere. Livet til en studentgründer er travelt; eksamener, jobb og andre forpliktelser kan gjøre at en idé midlertidig må legges på is. Da skal terskelen for å komme tilbake være lav.

Konkret tidslinje: (1) Etter 3 uker uten kontakt sendes en vennlig påminnelse på e-post – gjerne med et åpent spørsmål om hvordan det går og en invitasjon til å ta en prat. (2) Går det ytterligere 3 uker (altså rundt 6 uker totalt) uten svar, settes ideen i dvale, og gründeren får en tydelig melding om både statusen og hvordan de enkelt kan vekke prosjektet til live igjen. Et godt tips er å skrive vennlig og ikke-dømmende i begge e-postene, og å gjøre det enkelt å svare. En vanlig fallgruve er å la dette skje uformelt og uten dokumentasjon; logg derfor datoer for kontakt og statusendringer, slik at rutinen følges likt for alle og det aldri oppstår tvil om hva som er avtalt.