Hvordan finansiere et tilbud som skal være gratis for brukeren (f.eks. økonomisk rådgivning)?

Slik løser du det

Når selve tjenesten skal være gratis for brukeren, må pengene komme et annet sted fra, og rådet vårt er derfor å utforske alternative finansieringsmodeller eller partnerskap – og samtidig vurdere tverrfaglig samarbeid, for eksempel med psykologistudenter, for å styrke verdiforslaget. Et «verdiforslag» (value proposition) er kort sagt løftet om hvilken nytte kunden eller brukeren får; jo tydeligere og sterkere dette er, jo lettere blir det å finne noen som vil betale for å gjøre tjenesten mulig. Grunnen til at du må tenke på en annen inntektskilde er at «gratis» aldri er gratis å levere – noen må dekke kostnaden. Her er noen vanlige modeller forklart enkelt. Sponsor- eller partnermodell: en bedrift, bank eller organisasjon betaler for at brukerne får tjenesten gratis, fordi det gir dem goodwill eller markedsføring. Freemium: selve grunntjenesten er gratis, men du tar betalt for ekstrafunksjoner (det er sammensatt av «free» og «premium»). Tilskudd og stiftelser: offentlige eller private aktører som finansierer samfunnsnyttige tilbud. Tredjepartsmodell: den som har nytte av resultatet (f.eks. en utdanningsinstitusjon eller kommune) betaler, ikke sluttbrukeren. Det tverrfaglige samarbeidet er verdt å ta på alvor. Ved å koble inn for eksempel psykologistudenter på et tilbud om økonomisk rådgivning, gir du brukeren bedre helhetlig hjelp, og du gjør tilbudet mer attraktivt for en potensiell partner eller tilskuddsgiver. Det øker troverdigheten og bredden i kompetansen. Konkrete steg: kartlegg hvem som tjener på at brukeren får hjelp, og henvend deg til dem som mulige betalere. Spark*, NTNU og Innovasjon Norge (en statlig aktør som støtter oppstartsbedrifter med rådgivning og midler) kan også peke deg mot relevante støtteordninger. Fallgruve å unngå: ikke gjør tjenesten gratis bare fordi det føles riktig – ha en konkret plan for hvem som dekker kostnaden, ellers blir prosjektet ikke bærekraftig over tid.