Gründere som er svært opptatt av hemmelighold og ikke ønsker å dele ideen før den er sikret.

Det er fullt forståelig å være opptatt av hemmelighold, men det er nyttig å vite at en idé i seg selv sjelden kan beskyttes, det er gjennomføringen og konkrete eiendeler (som teknologi, kode, design eller varemerker) som har reell verdi. Likevel finnes det gode verktøy for å trygge prosessen, og det viktigste i denne sammenhengen er en NDA (Non-Disclosure Agreement), på norsk en taushets- eller konfidensialitetsavtale. En NDA er en juridisk bindende avtale der den du deler informasjon med forplikter seg til ikke å videreformidle eller misbruke det de får vite. Den brukes typisk før møter med potensielle samarbeidspartnere, leverandører, investorer eller nye teammedlemmer, og den gir deg et rettslig grunnlag å stå på dersom noen likevel lekker informasjonen.

Et praktisk tips er å bruke NDA bevisst og ikke overdrive: mange seriøse investorer signerer for eksempel ikke NDA i en tidlig fase, fordi de ser mange ideer og ikke vil binde seg. Da er det bedre å dele nok til å skape interesse, men holde tilbake de virkelig kritiske detaljene (den såkalte "hemmelige sausen") til tilliten er etablert. For de virkelig sensitive tingene kan andre former for beskyttelse, som patent eller varemerke, være mer relevante på sikt.

For å komme raskt i gang anbefales det å benytte ressurser fra Entrepedia, som tilbyr ferdige maler for samarbeidsavtaler og lignende dokumenter. Slike maler gir et solid utgangspunkt, men de bør alltid tilpasses din konkrete situasjon. Derfor er siste, og viktige, steg å kontakte en juridisk veileder for revidering av dokumentene. En jurist sikrer at avtalen faktisk dekker det du tror den dekker, at formuleringene er gyldige, og at du ikke står juridisk ubeskyttet når det gjelder som mest. Spark* kan hjelpe deg å komme i kontakt med juridiske veiledere.