Bekymring for om det finnes eksisterende tjenester som er like ideen, og frykt for å bli anklaget for å stjele et konsept.

Slik løser du det

Det er generelt lite grunn til bekymring i tidlig fase, men man kan undersøke spesifikke patentdatabaser for å forsikre seg om rettighetene. Grunnen til at du kan puste lettet ut er at en idé i seg selv ikke er beskyttet eller forbudt å bruke – det er kun konkrete, tekniske oppfinnelser som kan patenteres, og selv da gjelder patentet bare nøyaktig det som står i patentkravene. At noen andre løser et lignende problem betyr altså sjelden at du «stjeler» noe. De fleste vellykkede selskaper opererer i markeder hvor det allerede finnes konkurrenter; konkurranse er ofte et godt tegn på at det finnes et reelt marked og betalingsvilje. Hvis du likevel vil sjekke landskapet, kan du søke gratis i offentlige patentdatabaser. Et patent er en tidsbegrenset enerett (vanligvis inntil 20 år) til å utnytte en oppfinnelse kommersielt. Gode steder å søke er Patentstyret (det norske registeret), Espacenet (Det europeiske patentverkets database) og Google Patents. Søk på sentrale nøkkelord og tekniske begreper knyttet til løsningen din. En vanlig fallgruve er å bruke for mye tid og penger på patentsøk og patentering før man i det hele tatt vet om noen vil kjøpe produktet – patentering er kostbart og krever vedlikehold. Vårt råd i tidlig fase: bruk energien på å snakke med potensielle kunder og validere at problemet er ekte, fremfor å la kopifrykt bremse deg. Skulle du senere utvikle noe genuint nytt og teknisk, kan du kontakte NTNU Technology Transfer (NTNU TTO) eller en patentrådgiver. Dokumentér gjerne underveis hva du selv har utviklet og når – det gir trygghet dersom spørsmål om opphav skulle dukke opp.