Hvordan unngå å bli oppfattet som en psykolog når man tilbyr coaching?

Kjernerådet står fast: vinkle tjenesten mot å være en 'guide' fremfor å 'fikse' enkeltstående problemer, og se på klausuler brukt av fitnesscoacher for å definere rammene for tjenesten. Grunnen til at dette er så viktig, er at 'psykolog' er en lovbeskyttet tittel i Norge (Helsepersonelloven). Bare personer med autorisasjon fra Helsedirektoratet kan kalle seg psykolog, og de driver med behandling av psykiske lidelser. En coach driver derimot med utvikling, motivasjon og målstyring hos folk som i utgangspunktet er friske – ikke behandling. Hvis du ufrivillig fremstår som behandler, kan du både bryte loven og skape urealistiske forventninger hos kunden.

Konkret betyr 'guide-vinklingen' at du i all kommunikasjon (nettside, sosiale medier, samtaler) snakker om å støtte kunden i å nå egne mål, finne struktur og bygge gode vaner – ikke om å 'kurere', 'behandle' eller 'diagnostisere'. Et nyttig grep er å låne språket og avtalemalene fra fitnesscoacher og personlige trenere, som har bygget en hel bransje rundt nettopp dette skillet. De bruker gjerne en ansvarsfraskrivelse (på engelsk 'disclaimer' – en juridisk tekst som tydeliggjør hva tjenesten IKKE er) der det står at coaching ikke erstatter medisinsk eller psykologisk behandling, og at kunden ved psykiske helseplager bør oppsøke helsepersonell.

Praktiske steg: (1) skriv en kort tjenestebeskrivelse som starter med hva du faktisk leverer; (2) legg inn en disclaimer i avtalen din; (3) ha en henvisningsrutine klar slik at du vet hvor du sender folk videre hvis noe er utenfor ditt felt. Vanlig fallgruve er å oversette engelske begreper for fritt – 'therapy' og 'terapeut' kan også gi feil signaler. Spark* anbefaler at du tester ordbruken på noen utenforstående for å høre hvilke assosiasjoner den gir.