Behov for rask transport og leveringstjenester som er mindre kostbare og forurensende enn fly og helikoptre.

Slik løser du det

Vår anbefaling er å utvikle en ny type drone med eksepsjonell hastighet og rekkevidde som kan ta av og lande vertikalt, koblet til et nettverk av autonome dronebaser. Dette er et ambisiøst og teknologitungt prosjekt, og derfor lønner det seg å forstå både mulighetene og kravene før du går i gang. La oss forklare nøkkelbegrepene. At dronen kan ta av og lande vertikalt kalles VTOL (Vertical Take-Off and Landing) - den letter rett opp som et helikopter, men kan fly effektivt fremover som et fly, noe som gir både fleksibilitet og rekkevidde. At den er autonom betyr at den flyr selv, uten en pilot som styrer manuelt, ved hjelp av sensorer, GPS og programvare. Et nettverk av autonome dronebaser er stasjoner der dronene automatisk kan lande, lade (eller bytte batteri) og hente ny last, slik at de kan dekke lange strekninger i etapper - litt som ladestasjoner for elbiler. Den største utfordringen her er ikke nødvendigvis teknologien, men regelverket. Droneflyging i Norge reguleres av Luftfartstilsynet og EUs felles droneregelverk (EASA). Spesielt det å fly autonomt utenfor synsrekkevidde, kalt BVLOS (Beyond Visual Line of Sight), krever spesiell tillatelse og grundig sikkerhetsdokumentasjon. En vanlig fallgruve er å undervurdere nettopp dette, så ta kontakt med Luftfartstilsynet tidlig. Vi anbefaler å starte med en avgrenset prototype (en Proof of Concept) som beviser ett kjerneelement - for eksempel hastigheten eller den vertikale start/landing - før du bygger hele nettverket. Vurder også finansiering fra Innovasjon Norge, det statlige selskapet som gir tilskudd og lån til innovative oppstartsbedrifter, siden maskinvareprosjekter er kapitalkrevende. Spark* hjelper deg gjerne videre med teknisk nettverk og søknadsstøtte.