Usikkerhet rundt bruk av eksisterende kart i en utgivelse.

Slik løser du det

Sjekk opphavsrettslige regler direkte med professorer eller juridiske eksperter ved utdanningsinstitusjonen. Bakgrunnen for rådet er at opphavsrett (på engelsk copyright) er den lovfestede eneretten en opphavsperson har til sitt eget verk – og et kart regnes som et åndsverk som kan være vernet, akkurat som tekst, bilder og illustrasjoner. Det betyr at du i utgangspunktet ikke fritt kan kopiere et eksisterende kart inn i en bok du skal gi ut, uten tillatelse fra den som eier rettighetene. Konsekvensene av å ta feil her kan være alvorlige: krav om erstatning, at opplaget må trekkes, eller at utgivelsen må stanses. Derfor er det klokt å avklare dette før dere går i trykk, ikke etterpå. Grunnen til at vi anbefaler å spørre professorer eller juridiske eksperter ved utdanningsinstitusjonen, er at NTNU og andre læresteder ofte har fagpersoner innen immaterialrett (IPR – Intellectual Property Rights, altså rettigheter til ideer og åndsverk) som kan gi konkret veiledning gratis eller rimelig, og at de kjenner de norske reglene i åndsverkloven. Et praktisk første steg er å finne ut hvem som faktisk eier kartet: er det Kartverket, en forlagsutgivelse, et historisk arkiv, eller noe annet? Mange kart har ulike bruksvilkår, og noen kan brukes med kildehenvisning eller mot en lisensavgift. Et godt alternativ er å se etter kart med åpne lisenser, for eksempel Creative Commons-lisensierte kart eller OpenStreetMap, der bruksbetingelsene er tydelig angitt. Vanlige fallgruver er å anta at noe på internett er «fritt» bare fordi det er lett tilgjengelig, og å glemme at også en bearbeidet versjon av et vernet kart kan krenke opphavsretten. Få alltid tillatelse skriftlig, og noter kilde og lisens for hvert kart dere bruker.