Usikkerhet om man har myndighet til å sertifisere deltakere på kurs dersom man selv er utdannet via en frivillig organisasjon.

Slik løser du det

Det aller viktigste rådet her står fast: undersøk de spesifikke kompetansemålene fra Utdanningsdirektoratet (Udir), og avklar med den utdannende organisasjonen din (for eksempel Norges Livredningsselskap) om sertifiseringsmyndighet faktisk følger med kurset du selv har tatt. Grunnen til at dette er så avgjørende, er at det å «sertifisere» noen betyr at du utsteder et formelt bevis på at en deltaker har oppnådd en bestemt kompetanse. Den retten er ikke automatisk – den må være delegert til deg fra en organisasjon eller myndighet som selv har den. Utdanningsdirektoratet (Udir) er den statlige etaten som blant annet fastsetter læreplaner og kompetansemål i Norge; kompetansemål er konkrete beskrivelser av hva en deltaker skal kunne etter endt opplæring, og de er ofte selve grunnlaget for hva et sertifikat faktisk bekrefter. Konkret kan du gå frem slik: (1) Finn frem til den relevante kompetansestandarden eller læreplanen på Udir sine nettsider og les nøye hva som kreves. (2) Ta direkte kontakt med organisasjonen som utdannet deg, og spør eksplisitt: «Gir min utdanning hos dere rett til å sertifisere andre, eller kun til å instruere?» Det er nemlig en viktig forskjell mellom å være instruktør (du kan undervise) og å være sensor/sertifisør (du kan godkjenne og utstede bevis). (3) Be om å få bekreftelsen skriftlig, så du har dokumentasjon dersom noen senere stiller spørsmål ved gyldigheten av sertifikatene dine. En vanlig fallgruve er å anta at fordi man selv er flink og godt skolert, så kan man også sertifisere andre – men uten formell delegering kan sertifikatene være ugyldige. Ta gjerne en prat med en Spark*-veileder hvis du står fast; vi hjelper deg gjerne med å finne riktig kontaktperson.