Kan NTNU kreve eierskap til en oppfinnelse dersom den er tema for en masteroppgave, og kan man ta patent selv om man har brukt universitetets ressurser?

Vi holder fast ved kjernerådet: dette er et spørsmål om immaterielle rettigheter (IP), og studenten bør undersøke NTNUs retningslinjer for eierskap til oppfinnelser gjort i forbindelse med studier og masteroppgaver. La oss forklare hvorfor dette er så viktig å avklare tidlig. IP står for 'intellectual property' (immaterielle rettigheter) og er en samlebetegnelse på rettigheter til noe du har skapt med hodet – for eksempel oppfinnelser (patent), tekst og kode (opphavsrett), design og varemerker. Når en oppfinnelse blir til, er det avgjørende å vite hvem som eier den, fordi eieren bestemmer om den kan kommersialiseres, lisensieres eller patenteres.

Hovedregelen i Norge er at studenter normalt selv eier resultatene av eget studiearbeid – i motsetning til ansatte, som etter arbeidstakeroppfinnelsesloven ofte må overføre oppfinnelser til arbeidsgiver. Men bildet kompliseres hvis du har brukt universitetets utstyr, laboratorier, data eller veiledere på en måte som gjør at NTNU eller en industripartner kan ha en rettighet eller forventning. Derfor: (1) Les NTNUs IPR-retningslinjer (IPR = Intellectual Property Rights) og eventuelle avtaler du har signert ved oppstart av oppgaven. (2) Vær spesielt på vakt hvis masteroppgaven er knyttet til et eksternt selskap eller et forskningsprosjekt – da finnes det ofte egne avtaler om eierskap og publisering. (3) Snakk med NTNU Technology Transfer (NTNU TTO), kontoret som hjelper med kommersialisering og patentering av forskningsresultater. En kritisk fallgruve for patent er offentliggjøring: et patent krever nyhet, så hvis du publiserer eller presenterer oppfinnelsen offentlig før du har sendt patentsøknad, kan du miste retten til patent. Avklar derfor eierskap og patentstrategi før du leverer eller presenterer oppgaven. Dette er juridisk, så få det skriftlig.