Organisasjoner i sikker sektor (GNF-er) sliter med å implementere KI på grunn av strenge regulatoriske krav til behandling av sensitive data, manglende juridisk oversikt og den raske teknologiske utviklingen.

Slik løser du det

Vår anbefaling er å skape en plattform som sikrer compute og modellvalg tilpasset sikkerhetskrav, samarbeide med juridiske partnere (f.eks. Selmer) for å navigere lovverket, og bruke studentfrivillighet for å holde tritt med den teknologiske utviklingen. Disse tre grepene henger sammen og adresserer hver sin del av problemet. La oss forklare begrepene. Sikker sektor og GNF-er (graderte/nasjonale funksjoner) er organisasjoner som håndterer sensitiv eller sikkerhetsgradert informasjon, for eksempel innen forsvar eller kritisk infrastruktur. Compute betyr regnekraften - serverne og prosessorene (ofte GPU-er) - som KI-modeller trenger for å kjøre. Poenget med å «sikre compute tilpasset sikkerhetskrav» er at dataene ikke kan sendes til hvilken som helst skytjeneste i utlandet; de må kjøres i godkjente, gjerne norske eller lokale (on-premise) miljøer der man har full kontroll. Modellvalg handler om å velge KI-modeller som kan kjøres trygt i slike omgivelser - for eksempel åpne modeller man hoster selv, fremfor eksterne tjenester der data forlater huset. Det juridiske er avgjørende her, og derfor er samarbeid med et advokatfirma som Selmer så fornuftig. Relevant regelverk inkluderer sikkerhetsloven, GDPR (EUs personvernforordning for behandling av persondata) og den kommende EU AI Act (EUs regelverk som stiller krav til høyrisiko KI-systemer). En jurist hjelper deg å tolke hva som faktisk er lov. Å bruke studentfrivillighet er smart fordi KI-feltet endrer seg ekstremt raskt, og studenter sitter ofte på den ferskeste kunnskapen. En fallgruve er likevel å la frivillige håndtere de sensitive dataene selv - hold rollene tydelig adskilt. Start gjerne med en pilot hos én organisasjon. Spark* hjelper deg gjerne videre med både nettverk og struktur.