Konsulent ønsker eierskap til IP og nekter å signere NDA.

Her er det lurt å søke juridisk bistand for å håndtere det juridiske aspektet ved IP-beskyttelse og sikre at avtaler er på plass før dere starter samarbeidet. Grunnen til at vi anbefaler dette så tidlig, er at uklare eierskapsforhold til immaterielle rettigheter er en av de vanligste og mest kostbare fellene unge selskaper går i – det kan i verste fall stoppe en fremtidig investering eller et oppkjøp.

Noen begreper å ha klart for seg: IP står for «Intellectual Property» (immaterielle rettigheter), altså verdier som ikke er fysiske – for eksempel kildekode, design, oppfinnelser, varemerker, forretningshemmeligheter og tekster. NDA står for «Non-Disclosure Agreement» (taushetserklæring/konfidensialitetsavtale), en avtale der partene forplikter seg til ikke å dele sensitiv informasjon med utenforstående. En NDA beskytter altså informasjonen dere deler, mens en IP-/oppdragsavtale regulerer hvem som faktisk eier det som skapes i prosjektet.

At en konsulent vil eie IP-en og ikke vil signere NDA, er et tydelig varselsignal. Hovedregelen bør være at selskapet (dere) eier alle resultater konsulenten produserer mot betaling. Konkrete steg: (1) Få en jurist til å sette opp en oppdragsavtale med en tydelig «IP-overdragelsesklausul» som sier at alle rettigheter overføres til selskapet ved levering/betaling. (2) Inkluder en konfidensialitetsbestemmelse i samme avtale dersom konsulenten ikke vil signere en separat NDA. (3) Avklar bruk av eventuell forhåndseksisterende kode eller verktøy konsulenten tar med seg. En vanlig fallgruve er å starte arbeidet på en muntlig avtale «for å spare tid» – ikke gjør det. Spark* kan hjelpe deg å finne rimelig eller gratis juridisk bistand gjennom våre samarbeidspartnere og studentressurser, så ta kontakt med veileder før du signerer noe.