Hvordan utvikle et produkt som passer for barn i barnehagealder?

Benytt observasjon av sluttbrukere i faktiske barnehagemiljøer og bruk 'sprint-metodikk' for å raskt iterere frem et konsept. La oss forklare de to grepene, for sammen utgjør de en kraftfull arbeidsmåte. En sluttbruker er den personen som faktisk skal bruke produktet til daglig, her barna selv (og indirekte de ansatte). Observasjon i faktiske barnehagemiljøer betyr at du drar ut og ser hvordan barn faktisk leker, beveger seg og reagerer i sitt eget miljø, fremfor å gjette ved skrivebordet. Dette er spesielt viktig med små barn, som ikke kan svare presist på spørsmål i et intervju, men som viser deg sannheten gjennom oppførselen sin. Du oppdager raskt hva som fanger oppmerksomheten, hva som er for vanskelig, og hva som faktisk er trygt.

Sprint-metodikk handler om å jobbe i korte, intense og fokuserte perioder (sprinter), ofte noen dager til en uke, der du går fra idé til en testbar prototype og tilbakemelding på rekordtid. En kjent variant er Google Ventures' 'Design Sprint' på fem dager. Poenget er å iterere, altså å gjenta syklusen idé, bygg, test og forbedre om og om igjen, slik at konseptet blir bedre for hver runde i stedet for at du bruker måneder på å lage noe ferdig som kanskje ikke treffer.

Slik kan du gjøre det i praksis: start sprinten med å oppsummere observasjonene fra barnehagen, lag en rask og enkel prototype (en prototype er en tidlig, uferdig modell laget for å teste ideen), og test den med ekte barn allerede samme uke. Bruk det du lærer til neste sprint. Viktige praktiske hensyn med barn: sikkerhet og holdbarhet (barn er røffe og putter ting i munnen), at produktet tåler vask og slitasje, og at du innhenter samtykke fra foreldre og barnehage før testing. En vanlig fallgruve er å designe det voksne synes er fint, fremfor det barna faktisk engasjerer seg i. Spark* kan hjelpe deg å strukturere en sprint, skaffe prototypeverktøy og finne barnehager å samarbeide med.