Hvordan tjene penger på å formidle kandidater til bedrifter?

Slik løser du det

En enkel og velprøvd prismodell her er å ta et fast beløp per kandidat – for eksempel 2000 kroner – pluss en bonus per kandidat som faktisk blir ansatt. Grunnen til at akkurat denne todelte modellen fungerer godt, er at den balanserer din egen inntektssikkerhet mot bedriftens opplevde risiko: du får betalt for arbeidet med å finne og presentere kandidater uansett, samtidig som bedriften ser at en stor del av prisen er knyttet til faktisk resultat. La oss bryte ned de to delene. Det faste beløpet per kandidat er en betaling bedriften gir for hver kandidat du formidler til dem, uavhengig av om det ender med ansettelse. Dette dekker tiden og innsatsen din i selve formidlingsarbeidet, og gir deg en forutsigbar grunninntekt. Bonusdelen, ofte kalt en suksessbasert avgift («success fee»), utløses først når en kandidat faktisk blir ansatt. Denne delen belønner deg for å levere kvalitet, ikke bare kvantitet, og er ofte den som gjør modellen lønnsom. Denne kombinasjonen er attraktiv fordi den fordeler risiko på en rettferdig måte. En ren suksessmodell (kun betaling ved ansettelse) gir deg null inntekt for jobben dersom bedriften til slutt ikke ansetter noen, mens en ren fastprismodell kan oppleves som risikabel for bedriften, fordi de betaler uansett resultat. Den todelte modellen møtes på midten. Noen praktiske tips: Vær helt tydelig i avtalen på hva som regnes som en «formidlet kandidat» og hva som regnes som en «ansettelse», slik at det ikke oppstår uenighet om når bonusen utløses. Vurder også å sette bonusen som et fast beløp eller som en prosent av kandidatens årslønn, som er vanlig i rekrutteringsbransjen. En vanlig fallgruve er å sette det faste beløpet så høyt at bedrifter vegrer seg for å prøve tjenesten – i en tidlig fase kan det være lurt å holde grunnprisen lav for å bygge tillit og referanser, og heller tjene mer på bonusdelen etter hvert.