Hvordan lønne nye medarbeidere når kapitalen er begrenset, og hvordan sikre rettighetene til selskapet?

Hovedrådet vårt står fast: bruk studassistent-lønn som en øvre grense, vær åpen om at kapitalen er begrenset, og tilby heller eierskap/aksjer dersom personen viser seg å være en god match. Sommerjobb kan også være et godt alternativ, og det aller viktigste er at du alltid oppretter en aksjonæravtale når nye personer tas inn. La oss forklare hvorfor dette er lurt og hvordan du gjør det i praksis.

Grunnen til å bruke studassistent-lønn (timelønnen NTNU betaler studenter som hjelper til i undervisning, ofte i området 180–250 kr/time) som tak, er at det gir et realistisk og forsvarlig nivå tidlig i en bedrift. Du unngår å brenne av sårt tiltrengt kapital, og du setter en norm som er lett å forsvare overfor alle på laget. Vær ærlig fra første samtale om at pengene er knappe – det bygger tillit og siler ut folk som først og fremst er ute etter rask lønn.

For de som virkelig brenner for prosjektet, er eierskap ofte mer motiverende enn kroner. Da kommer aksjonæravtalen inn: dette er en juridisk avtale mellom eierne (aksjonærene) som regulerer hvem som eier hva, hva som skjer hvis noen slutter, hvordan beslutninger tas, og hvordan aksjer kan selges. Knytt gjerne aksjer til vesting – det vil si at man tjener opp aksjene gradvis over tid (typisk over 3–4 år), slik at en person som slutter tidlig ikke beholder en stor eierandel uten å ha bidratt. En vanlig fallgruve er å gi bort aksjer muntlig eller uten avtale; det skaper nesten alltid konflikt senere. Få avtalen på plass FØR samarbeidet starter, og vurder å bruke en mal eller en advokat for å sikre at den holder juridisk.