Hvordan kan man detektere lekkasjer i et stent graft i arterien?

Slik løser du det

Løsningen er å coate stentet med kjemikalier eller nanopartikler med markører. Ved en lekkasje vil boblene sprekke og markørene slippes ut i blodbanen, noe som kan detekteres via blodprøve eller eventuelt via urin dersom man bruker stoffer som skilles ut gjennom nyrene (f.eks. sukkerbaserte markører). La oss forklare begrepene først, slik at ideen blir tydelig også for deg som ikke har medisinsk bakgrunn. Et stent graft er en rørformet protese som settes inn i en blodåre (arterie) for å støtte opp åreveggen, ofte ved aneurismer (utposninger på åren som kan sprekke). Å 'coate' betyr å belegge overflaten med et tynt lag av et stoff. Nanopartikler er ekstremt små partikler (i nanometer-skala, altså en milliarddel av en meter) som kan fungere som bærere av en markør, det vil si et signalstoff som lar seg måle. Kjernen i ideen er elegant: så lenge stentet er tett, holder beleggets bobler markørene innesperret. Oppstår en lekkasje, brister boblene, markørene frigjøres til blodet, og man kan påvise dem med en enkel blodprøve, eller i urin dersom markøren skilles ut via nyrene. Sukkerbaserte markører er et godt valg her fordi mange sukkerarter er kroppsvennlige og naturlig filtreres ut gjennom nyrene til urinen, som gjør prøvetakingen mindre invasiv. Noen praktiske råd videre: dette er et område som krever tett samarbeid med medisinske fagmiljø og etter hvert godkjenning under MDR (Medical Device Regulation, EUs regelverk for medisinsk utstyr som stiller strenge krav til sikkerhet og dokumentasjon). Begynn i det små med konseptvalidering i laboratorium før dyreforsøk og klinikk. Spark* og NTNUs medisinsk-teknologiske miljø kan hjelpe deg å finne riktige veiledere og labressurser. Vanlige fallgruver er å undervurdere dokumentasjonskravene og å glemme å verifisere at markøren ikke gir falske utslag fra andre kilder i kroppen.