Hvordan håndtere usikkerhet rundt patentering og eierskap i tidlig fase?

Kjernerådet står fast: det er helt akseptabelt å skrive i søknader at dere er klar over problemstillingen, men ikke fokuserer på den akkurat nå, og det er positivt å spesifisere i en teamkontrakt at «eierskap tilfaller prosjektet». La oss utdype hvorfor dette er en god strategi for et tidligfaseprosjekt.

Med «intellektuelle rettigheter» (ofte forkortet IP, fra engelsk Intellectual Property, eller IPR for Intellectual Property Rights) mener vi de juridiske rettighetene til noe dere har skapt: oppfinnelser, design, kildekode, varemerker og innhold. Et «patent» er en tidsbegrenset enerett (vanligvis inntil 20 år) til å utnytte en teknisk oppfinnelse kommersielt, slik at andre ikke kan kopiere den. I Norge søker man patent gjennom Patentstyret. Problemet for studentprosjekter er at patentering er dyrt (titusenvis av kroner) og tidkrevende, og at en oppfinnelse må være «ny» på søknadstidspunktet – har dere allerede snakket offentlig om den, kan dere miste muligheten.

Derfor er det fornuftig å være ærlig overfor et søknadspanel: ved å skrive at dere kjenner problemstillingen, men prioriterer å validere idé og marked først, viser dere modenhet uten å låse dere til kostbare prosesser for tidlig. Panelet vil heller se at dere bruker pengene på å bevise at noen vil ha produktet.

Konkret anbefaler vi at dere tar dette i to steg. Først: skriv en enkel teamkontrakt der det står at all IP som utvikles tilhører prosjektet/selskapet, ikke den enkelte. Det forebygger konflikt dersom noen slutter. Vanlig fallgruve er nettopp at en utvikler tar med seg koden ut. Deretter: når dere nærmer dere kommersialisering, ta en kort, gratis prat med en IP-rådgiver (for eksempel via Spark* eller Patentstyrets veiledning) for å vurdere om patent, hemmelighold eller varemerke er riktig vei. Husk: ikke offentliggjør tekniske detaljer dere senere vil patentere.