Patentering og intellektuelle rettigheter
Hvordan håndtere usikkerhet rundt patentering og eierskap i tidlig fase?
Det er helt greit å skrive i søknader at dere kjenner patentproblematikken, men prioriterer å validere idé og marked først. Skriv en teamkontrakt om at IP tilhører prosjektet, og ikke offentliggjør tekniske detaljer dere senere vil patentere.
Slik løser du det
Kjernerådet står fast: det er helt akseptabelt å skrive i søknader at dere er klar over problemstillingen, men ikke fokuserer på den akkurat nå, og det er positivt å spesifisere i en teamkontrakt at «eierskap tilfaller prosjektet». La oss utdype hvorfor dette er en god strategi for et tidligfaseprosjekt. Med «intellektuelle rettigheter» (ofte forkortet IP, fra engelsk Intellectual Property, eller IPR for Intellectual Property Rights) mener vi de juridiske rettighetene til noe dere har skapt: oppfinnelser, design, kildekode, varemerker og innhold. Et «patent» er en tidsbegrenset enerett (vanligvis inntil 20 år) til å utnytte en teknisk oppfinnelse kommersielt, slik at andre ikke kan kopiere den. I Norge søker man patent gjennom Patentstyret. Problemet for studentprosjekter er at patentering er dyrt (titusenvis av kroner) og tidkrevende, og at en oppfinnelse må være «ny» på søknadstidspunktet – har dere allerede snakket offentlig om den, kan dere miste muligheten. Derfor er det fornuftig å være ærlig overfor et søknadspanel: ved å skrive at dere kjenner problemstillingen, men prioriterer å validere idé og marked først, viser dere modenhet uten å låse dere til kostbare prosesser for tidlig. Panelet vil heller se at dere bruker pengene på å bevise at noen vil ha produktet. Konkret anbefaler vi at dere tar dette i to steg. Først: skriv en enkel teamkontrakt der det står at all IP som utvikles tilhører prosjektet/selskapet, ikke den enkelte. Det forebygger konflikt dersom noen slutter. Vanlig fallgruve er nettopp at en utvikler tar med seg koden ut. Deretter: når dere nærmer dere kommersialisering, ta en kort, gratis prat med en IP-rådgiver (for eksempel via Spark* eller Patentstyrets veiledning) for å vurdere om patent, hemmelighold eller varemerke er riktig vei. Husk: ikke offentliggjør tekniske detaljer dere senere vil patentere.
Begreper forklart
- IP / IPR (intellektuelle rettigheter)
- De juridiske rettighetene til noe dere har skapt, som oppfinnelser, design, kode, varemerker og innhold.
- Patent
- En tidsbegrenset enerett (vanligvis inntil 20 år) til å utnytte en teknisk oppfinnelse kommersielt, søkes i Norge gjennom Patentstyret.
- Teamkontrakt
- En enkel skriftlig avtale i teamet, for eksempel om at all IP som utvikles tilhører prosjektet og ikke den enkelte.
Trenger du hjelp med akkurat dette?
Er du student ved NTNU i Trondheim eller Ålesund? Da kan du få en gratis, personlig veileder fra Spark* som hjelper deg videre med nettopp din idé.
Ofte stilte spørsmål
Usikkerhet rundt utforming og brukervennlighet i tidlig fase.
La fremtidige brukere forme produktet: vis en prototype og still åpne spørsmål, og test med pilotkunder eller sparringspartnere før lansering. Gjenta i sløyfer – vis, lytt, juster – med folk som faktisk er i målgruppen.
Les hele svaret →Usikkerhet rundt budsjettering og økonomistyring i tidlig fase.
DNB tilbyr gratis, lavterskel budsjettkurs for gründere. Et budsjett viser hvor lenge pengene rekker (runway). Start enkelt i et regneark med faste og variable kostnader og realistiske inntektsanslag, og legg inn en buffer.
Les hele svaret →Usikkerhet rundt personvern og GDPR ved utvikling av digitale tjenester.
Få selskapets jurist til å avklare GDPR-kravene før du lanserer MVP-en. Kartlegg hvilke personopplysninger du samler inn og hvorfor, og hold det enkelt: samle minst mulig.
Les hele svaret →Usikkerhet om man bør søke patent umiddelbart etter prototypeutvikling.
Vent med patentering til du har validert at produktet har reell markedsverdi, siden patent er dyrt og tidkrevende. Vær obs på nyhetskravet: del problemet og verdien, ikke de tekniske detaljene, og bruk eventuelt en NDA.
Les hele svaret →Usikkerhet rundt valg av selskapsform i tidlig fase av oppstarten.
Kartlegg fordeler og ulemper ved AS og ANS, men ikke la formalitetene stjele fokus i tidlig fase. De fleste vekstteam ender på AS på grunn av begrenset ansvar og fleksibilitet med aksjer – selskapsformen kan uansett justeres senere.
Les hele svaret →Har du et annet spørsmål? Ta kontakt med oss.