Hva bør man legge vekt på i søknaden, hvordan fungerer budsjettet, hvor lang tid tar prosessen og hvem kan man kontakte for hjelp?

I søknaden til NTNU Discovery bør du tydelig vise hvilke konkrete usikkerheter pengene skal fjerne, med klare milepæler og et realistisk budsjett. Planlegg etter søknadsrundene, og få en Spark*-veileder til å lese utkastet.

Bør man stifte AS med en gang for å søke om midler, eller vente?

Ikke stift AS for tidlig. Vent gjerne til våren og stift i takt med en Discovery-søknad, som ofte er mer gunstig enn Student-tilskuddet. Bruk tiden i mellomtiden på kundevalidering og traction.

Vanskeligheter med å finne kvalifisert prosjektleder til NTNU Discovery-søknad.

Bruk nettverket aktivt for å finne prosjektleder til Discovery-søknaden: ta kontakt med NTNU TTO og erfarne folk i innovasjonsmiljøet for tips om kandidater. Vær proaktiv, og vurder Stud-ENT som alternativ hvis dere ikke finner leder i tide.

Hva er forskjellen på Aneobidrag og Discovery forprosjekt, og i hvilken rekkefølge bør man søke?

Aneobidraget må innvilges først og brukes til å validere idéen (ikke utvikling), mens Discovery forprosjekt er steg to for å bygge en mer komplett løsning, med frist i mars. Å søke i feil rekkefølge eller bruke Aneo til utvikling kan diskvalifisere dere.

Er det verdt å søke Discovery-midler hvis man er usikker på om prosjektet er innovativt nok?

Ja, søk NTNU Discovery uansett, for det er lite å tape og selve søknadsprosessen skjerper konseptet ditt. Søknader sendes fortløpende via ntnudiscovery.no, og du trenger ikke en ferdig idé for å søke.

Hvor lang bør en søknad til NTNU Discovery være?

Hold søknaden til NTNU Discovery stram og fokusert – en tommelfingerregel er maks rundt 7 sider. Prioriter problem, løsning, marked, konkret pengebruk og team, og skriv klart fremfor svulstig.

Av Spark*-veileder · Oppdatert 4. juni 2026

Slik løser du det

Hovedrådet står ved lag: en søknad til NTNU Discovery bør ikke være for lang, og en god tommelfingerregel er en maksimal lengde på rundt 7 sider. NTNU Discovery er et regionalt finansieringsprogram (et samarbeid blant annet mellom NTNU, SINTEF og lokale investormiljøer) som gir tidligfase-tilskudd til studenter, forskere og ansatte som vil kommersialisere en idé. Du søker typisk om midler i faser, for eksempel en mindre «verifiseringspott» tidlig og større beløp etter hvert som ideen modnes.

Grunnen til at lengden teller, er at søknaden leses av en jury og fagpersoner som vurderer mange prosjekter på kort tid. En stram, fokusert søknad signaliserer at du selv har klart å skille det viktige fra det uviktige, og det er nettopp den evnen de leter etter hos gründere. Blir søknaden for lang, drukner de sterke poengene, og leseren mister tråden.

Konkret bør du prioritere: hvilket problem løser dere og for hvem, hva er løsningen, hvor stort er markedet, hva skal pengene konkret brukes til (milepæler), og hvem er teamet. Skriv klart og konkret framfor svulstig. Et nyttig grep er å la noen utenfor prosjektet lese søknaden på ti minutter og gjenfortelle hva dere gjør – forstår de det, er den god nok.

Vanlige fallgruver er å fylle sidene med teknisk sjargong, å mangle en tydelig plan for hva midlene faktisk skal finansiere, og å overdrive markedstall uten kilde. Hold deg innenfor sidegrensen, vær konkret om milepæler, og bruk gjerne Spark* sine veiledere til å lese gjennom før innsending.

Begreper forklart

NTNU Discovery: Et regionalt finansieringsprogram (samarbeid mellom blant annet NTNU og SINTEF) som gir tidligfase-tilskudd for å kommersialisere ideer.
Verifiseringspott: En mindre tidlig sum dere kan søke om for å teste og bekrefte ideen, før dere søker større beløp senere.
Milepæler: Konkrete delmål som viser hva pengene faktisk skal brukes til og hva dere skal oppnå.

Hvor lang bør en søknad til NTNU Discovery være?

Slik løser du det

Begreper forklart

Relaterte spørsmål