Hva er viktig å vite om prosessen med patentering?

Det aller viktigste å være klar over er at man i praksis kun har ett forsøk på patent. Et patent er en juridisk enerett som staten gir deg til å utnytte en oppfinnelse kommersielt i et begrenset antall år (vanligvis inntil 20 år), mot at du offentliggjør hvordan oppfinnelsen fungerer. For å få patent må oppfinnelsen være ny (ikke kjent fra før noe sted i verden), ha oppfinnelseshøyde (skille seg vesentlig fra det som allerede finnes) og være industrielt anvendbar. Nettopp kravet om nyhet er grunnen til at du bare har ett reelt forsøk: i det øyeblikket du forteller offentlig om ideen, publiserer den eller selger produktet, regnes den ikke lenger som ny, og da kan du miste retten til å patentere den. Derfor bør du holde oppfinnelsen hemmelig (eventuelt under NDA, en taushetsavtale) helt til søknaden er levert.

Et annet kritisk poeng er tidsfristen for internasjonal beskyttelse. Du har kun 12 måneder fra du leverer den første søknaden (for eksempel i Norge) til du må gå videre med internasjonal patentering for å beholde retten til å beskytte oppfinnelsen i andre land. Dette kalles prioritetsåret. Vanlige neste steg er PCT-søknad (Patent Cooperation Treaty), som lar deg utsette og samle den internasjonale prosessen, eller direkte nasjonale søknader. Et patent gjelder nemlig bare i de landene der det er innvilget.

Fordi prosessen er kostbar, formell og lite tilgivende for feil, anbefales det sterkt å gjøre grundig research via TTO (Teknologioverføringskontoret). TTO er kontoret ved universitetet som hjelper studenter og forskere med å vurdere, beskytte og kommersialisere ideer, blant annet med nyhetsgranskinger og patentstrategi. Ta kontakt med dem tidlig, før du deler ideen offentlig.