Bør man fokusere på grunnforskning eller distribusjon/tilpasning av eksisterende produkter?

Det første du bør gjøre er å vurdere din egen risikovilje og hvilken finansiering du realistisk har tilgang til, for det er disse to faktorene som i praksis avgjør hvilken posisjon i verdikjeden som passer deg. Med «verdikjede» mener vi hele reisen et produkt går gjennom fra grunnleggende kunnskap og forskning, via utvikling og produksjon, og helt frem til det er distribuert og tilpasset hos sluttkunden. Du kan posisjonere deg tidlig (forskning) eller sent (distribusjon/tilpasning), og hver posisjon har sine fordeler.

Forskningsveien er ofte mer teknisk spennende fordi du skaper noe genuint nytt, men den innebærer høyere risiko og krever mer finansiering. Det tar lengre tid før du har noe å selge, og du vet ikke sikkert om teknologien i det hele tatt vil fungere. Til gjengjeld kan resultatet bli vanskeligere for andre å kopiere. For denne veien bør du se på spesialiserte finansieringskilder: NTNU Discovery gir tilskudd til å modne forskningsbaserte forretningsideer fra NTNU-miljøet; Innovasjon Norge er statens virkemiddelapparat som tilbyr tilskudd, lån og rådgivning til innovative bedrifter; og Sintef er Skandinavias største uavhengige forskningsinstitutt, som kan være en samarbeidspartner for utvikling og verifisering.

Distribusjonsveien handler om å tilpasse eksisterende produkter til konkrete kundebehov, og har ofte en raskere vei til markedet fordi du slipper å oppfinne kjerneteknologien selv. Her er risikoen lavere og kapitalbehovet mindre, men konkurransen kan være tøffere. Et godt tips er å være ærlig med deg selv om hvor mye usikkerhet og ventetid du tåler, både økonomisk og personlig. En vanlig fallgruve er å velge forskningsveien fordi den «virker kulest», uten å ha finansiering til å holde ut de årene det kan ta. Snakk gjerne med en veileder i Spark* for å finne din rette balanse.