Usikkerhet rundt kostnader og prosess for å patentere en oppfinnelse.

Slik løser du det

Et godt utgangspunkt for å rydde i usikkerheten er å bruke patentstyret.no, nettsiden til Patentstyret, som er den offentlige etaten i Norge som behandler søknader om patent, varemerke og design. Der finner du oppdatert og pålitelig informasjon om både selve prosessen, gjeldende gebyrer og kravene som stilles. Det er indikert at det koster relativt lite å patentere i Norge, særlig sammenlignet med internasjonal patentering, så de offisielle søknadsgebyrene i seg selv er sjelden den store hindringen for en gründer. Det er likevel nyttig å forstå hva et patent faktisk er og krever. Et patent gir deg en tidsbegrenset enerett (inntil 20 år) til å utnytte en oppfinnelse kommersielt, mot at du offentliggjør hvordan den fungerer. For å få patent må oppfinnelsen være ny (ikke kjent fra før), ha oppfinnelseshøyde (skille seg vesentlig fra eksisterende løsninger) og være industrielt anvendbar. Et viktig poeng om kostnader er at det ofte ikke er selve søknadsgebyret som blir dyrt, men eventuell bruk av patentbyrå eller advokat til å skrive selve patentkravene, samt kostnadene dersom du senere ønsker å beskytte oppfinnelsen i flere land. Å skrive kravene presist er avgjørende, fordi det er nettopp ordlyden i kravene som bestemmer hvor sterk og bred beskyttelsen din blir. Vær også oppmerksom på tidsaspektet: du må levere søknaden før du offentliggjør oppfinnelsen, ellers regnes den ikke lenger som ny, og fra første søknad har du normalt 12 måneder (prioritetsåret) på deg til å gå videre internasjonalt hvis du ønsker det. For spørsmål som er spesifikke for nettopp din oppfinnelse, anbefales det å kontakte spesialister eller rådgivere, for eksempel TTO (Teknologioverføringskontoret) ved universitetet eller et patentbyrå. De kan vurdere om ideen din er patenterbar og hjelpe deg å unngå kostbare feilsteg.