Usikkerhet rundt det å starte selskap i utlandet (f.eks. Etiopia) kontra et norsk selskap.

Slik løser du det

Vårt klare råd er å konsultere en spesialisert konsulent for å avklare de juridiske og praktiske rammene for drift i det aktuelle landet før du tar noen beslutning. Grunnen er at reglene for selskapsetablering varierer enormt fra land til land: skatteregler, krav til lokalt eierskap, valutarestriksjoner, arbeidsrett, korrupsjonsrisiko og hvordan du faktisk får penger ut og inn av landet kan være helt forskjellige fra det du er vant til i Norge. Et godt eksempel er at noen land krever at en lokal statsborger eier en viss andel av selskapet, eller at du må ha en registrert lokal adresse og en lokal styremedlem. Slike ting er nesten umulige å gjette seg til på egen hånd. Med «spesialisert konsulent» mener vi en person eller et firma som kjenner forretningsjus og etableringspraksis i nettopp det landet du vurderer. Dette kan være en advokat med internasjonal erfaring, et revisjonsselskap med kontor i landet, eller en næringslivsorganisasjon. Konkret bør du gjøre følgende: skriv ned hvilket konkret behov du har (selge varer, ansette folk, ta imot betaling), be konsulenten sammenligne et utenlandsk selskap mot å beholde et norsk selskap som handler internasjonalt, og spør spesifikt om skatt, rapporteringskrav og hvor lang tid registreringen tar. Et nyttig tips er også å sjekke med Innovasjon Norge (statens virkemiddelapparat som hjelper norske gründere, blant annet med internasjonalisering) og norske ambassader, som ofte har landrapporter. En vanlig fallgruve er å starte selskap i utlandet for tidlig, før du vet om markedet faktisk vil ha produktet ditt. Ofte kan du teste markedet med et norsk selskap først, og heller etablere lokalt når du vet at det lønner seg.