Hvordan gå frem for å avklare spørsmål om IP (immaterielle rettigheter) og patentering?

Sett kunden i kontakt med husadvokat eller relevante kontakter ved Patentstyret. Alternativt kan man bruke NTNU sin kontakt mot Patentstyret eller en ekstern IP-rådgiver. IP står for "intellectual property", på norsk immaterielle rettigheter - altså verdier som ikke er fysiske ting, men som likevel kan eies og beskyttes, for eksempel oppfinnelser, varemerker, design, kode og forretningshemmeligheter. For mange teknologiselskaper er nettopp IP-en den viktigste verdien de har, så det er klokt å avklare dette tidlig.

Patentstyret er den offentlige etaten i Norge som behandler søknader om patent, varemerke og design. Et patent gir deg enerett til å utnytte en teknisk oppfinnelse kommersielt i et avgrenset tidsrom (vanligvis inntil 20 år), mot at oppfinnelsen offentliggjøres. Et varemerke beskytter navn og logo, mens designbeskyttelse verner det visuelle utseendet til et produkt.

Konkrete steg: (1) Avklar først hva slags IP du faktisk har - er det en teknisk oppfinnelse (patent), et navn/en logo (varemerke), eller et utseende (design)? (2) Vær oppmerksom på et viktig prinsipp: for å få patent må oppfinnelsen være "ny". Hvis du offentliggjør oppfinnelsen, for eksempel i en pitch, på nett eller i media, før du har levert patentsøknad, kan du miste muligheten til å patentere. Hold derfor kortene tett til brystet inntil du har fått råd. (3) Bruk gjerne hemmeligholdsavtaler (NDA - Non-Disclosure Agreement) når du deler sensitiv informasjon. (4) Ta kontakt med husadvokaten eller en ekstern IP-rådgiver for en faglig vurdering før du går videre.

En vanlig fallgruve er å undervurdere kostnaden og tiden ved patentering, eller å patentere noe som ikke er kommersielt verdt det. La en fagperson hjelpe deg å vurdere om patent faktisk lønner seg for ditt prosjekt, eller om andre former for beskyttelse er mer hensiktsmessige.