Hvordan bør et digitalt verktøy designes for brukere med lite IT-erfaring (f.eks. fagarbeidere)?

Hovedprinsippet er at verktøyet må være ekstremt enkelt å bruke. En nyttig tommelfingerregel fra interaksjonsdesign er at mer enn tre trykk er for mye - kompleksiteten må minimeres for å sikre en lav opplæringsterskel.

Hvorfor er dette så viktig nettopp for fagarbeidere? Fagarbeidere - for eksempel håndverkere, montører eller operatører - er ofte eksperter i sitt fag, men har kanskje ikke daglig erfaring med apper og digitale grensesnitt. De jobber gjerne ute i felt, med hansker, dårlig nettforbindelse, tidspress og lite tålmodighet for systemer som krever opplæring. Hvis verktøyet er tungvint, blir det rett og slett ikke brukt - uansett hvor smart det er teknisk.

Interaksjonsdesign er fagfeltet som handler om hvordan mennesker samhandler med digitale produkter, og hvordan man gjør den samhandlingen så intuitiv som mulig. 'Tre trykk'-regelen er en praktisk huskeregel: hvis en bruker må trykke mer enn tre ganger for å fullføre en vanlig oppgave, er flyten sannsynligvis for komplisert. Hvert ekstra trinn er et sted brukeren kan bli forvirret eller gi opp.

Konkrete grep du kan ta: 1) design for den viktigste oppgaven først og gjør den tilgjengelig på maks tre trykk, 2) bruk store knapper, tydelige ikoner og enkelt språk uten fagsjargong fra IT-verdenen, 3) reduser antall valg på hver skjerm - færre alternativer betyr mindre forvirring, 4) test med ekte fagarbeidere tidlig (brukertesting), og se hvor de nøler eller stopper opp, og 5) tilstreb at verktøyet skal kunne brukes nesten uten opplæring.

Vanlig fallgruve er å legge til 'kjekt å ha'-funksjoner som gjør hovedoppgaven vanskeligere å finne. Mindre er mer her: den beste designen for denne brukergruppen er den de knapt legger merke til, fordi den bare fungerer.