Hva kreves for at en idé kan kalles et fullverdig forretningscase?

For at en idé skal kunne kalles et fullverdig forretningscase, må den bestå tre prøver som ofte beskrives som hjørnesteinene i en bærekraftig forretningsidé: den må være 'desirable' (ønsket), 'feasible' (gjennomførbar) og 'viable' (bærekraftig/lønnsom). Disse begrepene kommer fra design- og innovasjonsmetodikk (blant annet IDEO og 'design thinking'), og poenget er at en god idé må treffe i skjæringspunktet mellom alle tre.

Desirable betyr at noen faktisk ønsker eller trenger løsningen. Dette verifiserer du gjennom brukertesting og kundeintervjuer: snakk med ekte potensielle brukere, observer hvordan de løser problemet i dag, og test om de virkelig opplever smerten du tror de har. Feasible betyr at det er teknisk og praktisk mulig for nettopp deg og teamet ditt å lage løsningen. Her kartlegger du ressurser: hvilken kompetanse, teknologi, tid og leverandører trengs, og har dere tilgang til dem? Viable betyr at det finnes en holdbar økonomi i det, altså at inntektene over tid overstiger kostnadene. Dette krever en analytisk gjennomgang av verdiskapningen: hva koster det å levere, hva er kundene villige til å betale, og hvor stort er markedet?

Et vanlig nybegynnerfeil er å forelske seg i selve løsningen og kun jobbe med feasibility (bygge produktet), mens man hopper over desirability (sjekke at noen vil ha det) og viability (at det lønner seg). Et fullverdig forretningscase er derfor ikke en magefølelse, men tre antakelser som er bevist gjennom faktisk research. Tips: skriv ned hver antakelse eksplisitt, ranger dem etter hvor risikofylte de er, og test de farligste først. Da unngår du å bruke måneder på noe markedet ikke vil ha.