Finansiering av AI-utvikling

Hva gjør man når kostnadene til datakraft og AI-modeller (f.eks. Google) blir for høye i testfasen?

Kort oppsummert

Søk ekstern finansiering øremerket AI-kostnadene fra NTNU Discovery og Innovasjon Norge, og utnytt skyleverandørenes oppstartsprogrammer for gratis cloud credits. Vurder å etablere et AS for å samarbeide profesjonelt med store aktører.

Kjernerådet holder: søk ekstern finansiering som er spesifikt rettet mot å utvikle produktet, dekke AI-kostnadene, og vurder å etablere et aksjeselskap (AS) for å profesjonalisere samarbeidet med store aktører. La oss bryte ned hvorfor og hvordan. AI-utvikling er dyrt fordi du betaler for datakraft (ofte GPU-er i skyen, altså kraftige prosessorer som trener og kjører modellene) og for bruk av ferdige AI-modeller via API-er, for eksempel fra Google, OpenAI eller Anthropic. Et API er en grensesnitt der du betaler per forespørsel eller per «token» (tekstbit), og i en testfase med mye prøving og feiling kan dette løpe raskt. Derfor er det fornuftig å hente finansiering nettopp øremerket disse kostnadene framfor å tappe egen lommebok. Konkret finnes flere kilder: NTNU Discovery og Innovasjon Norge (statens virkemiddelapparat for innovasjon, som tilbyr blant annet markedsavklaringstilskudd og oppstartslån) gir tidligfasemidler. Mange skyleverandører har dessuten egne oppstartsprogrammer – som Google for Startups Cloud, Microsoft for Startups og AWS Activate – der du kan få betydelige gratis «cloud credits» (kreditter til datakraft) for en periode. Det er ofte det raskeste grepet for å kutte AI-regningen din direkte. Grunnen til å etablere et AS er at mange tilskuddsordninger, investorer og store selskaper krever et registrert selskap for å inngå avtaler, signere kontrakter og motta midler. Et AS gir også ansvarsbegrensning (du risikerer i utgangspunktet bare aksjekapitalen, minimum 30 000 kr) og virker mer profesjonelt utad. Du registrerer det via Altinn/Brønnøysundregistrene. Fallgruver: ikke bygg dyr egen modell før du har validert at noen faktisk vil betale; bruk billigere/mindre modeller i tidlig testing, sett opp kostnadsvarsler i skytjenesten, og søk credits før kostnadene eskalerer.

Begreper forklart

API
Et grensesnitt for å bruke ferdige AI-modeller, der du betaler per forespørsel eller per «token» (tekstbit).
Cloud credits
Gratis kreditter til datakraft som skyleverandører gir gjennom oppstartsprogrammer for en periode.
Innovasjon Norge
Statens virkemiddelapparat for innovasjon, som tilbyr blant annet markedsavklaringstilskudd og oppstartslån.
Aksjeselskap (AS)
Et registrert selskap som gir ansvarsbegrensning (minimum 30 000 kr i aksjekapital) og kreves av mange tilskudd og investorer.

Trenger du hjelp med akkurat dette?

Er du student ved NTNU i Trondheim eller Ålesund? Da kan du få en gratis, personlig veileder fra Spark* som hjelper deg videre med nettopp din idé.

Søk veiledning

Ofte stilte spørsmål

Hvordan finansiere kommersielle lisenser (f.eks. IBM CPLEX) og utviklingsverktøy når man går fra masteroppgave til produkt?

Når du går fra masteroppgave til kommersielt produkt må du betale for lisenser og skykostnader. Søk støtte fra ordninger som Aneo-bidraget eller Innovasjon Norge, og søk tidlig før kassa er tom.

Les hele svaret →
Hva gjør man når kritisk utstyr (f.eks. badstueovn) blir ødelagt av brukere?

Når kritisk utstyr ødelegges, vei tre alternativer: reparere, kjøpe nytt tilsvarende, eller oppgradere til en mer robust teknologi som forebygger ny skade. Regn ut totalkostnaden over tid, ikke bare innkjøpsprisen, og unngå å velge raskeste løsning i panikk.

Les hele svaret →
Studenter spør om behovet for store summer (f.eks. 300k) til et software-prosjekt når mindre beløp tidligere ikke var nok.

I tidlig software-fase er mangel på fokus, ikke penger, den egentlige flaskehalsen. Avgrens kjerneproblemet, definer verdiforslaget, bygg en MVP og test før du lager budsjett basert på dokumentert behov.

Les hele svaret →
Hva gjør man når man må vente på leveranse av kritiske komponenter fra utlandet (f.eks. pga. kinesisk nyttår)?

Ikke la prosjektet stoppe når komponenter forsinkes fra utlandet. Skaff funksjonelt likeverdige erstatninger lokalt (second sourcing) via norske leverandører og verksteder som Omega, og sjekk databladet for kompatibilitet.

Les hele svaret →
Hva gjør man når det er lang leveringstid på spesialkomponenter (f.eks. fra Kina)?

Skill standardkomponenter (kjøp lokalt for å spare tid) fra spesialdeler (bestill så tidlig som mulig). Lag en BOM og marker «long lead»-deler, bestill disse først, og ha en second source klar. Tenk på leveringstid som en del av designet.

Les hele svaret →

Har du et annet spørsmål? Ta kontakt med oss.