Hva bør man prise timene sine til når man leverer anslag til større kunder?

Utgangspunktet vårt er fortsatt det samme: et godt forslag er å prise seg til rundt 1000 kr timen og basere anslaget på estimert antall timer. Her er begrunnelsen og hvordan dere bruker dette i praksis.

Når dere leverer et «anslag» (estimat på hva en jobb vil koste), kombinerer dere som regel en timepris med antallet timer dere tror jobben tar. Hvorfor er 1000 kr et fornuftig nivå? For det første kommuniserer det at dere leverer profesjonelt arbeid – setter dere prisen for lavt (for eksempel 300 kr), signaliserer det lav verdi, og det kan paradoksalt nok gjøre større kunder skeptiske. For det andre skal timeprisen dekke mye mer enn selve arbeidstimen: skatt, arbeidsgiveravgift, feriepenger, programvare, forsikring, ubetalt tid til salg og administrasjon, samt timer dere ikke får fakturert. En tommelfingerregel er at en stor del av en timepris forsvinner i slike kostnader, så «1000 kr inn» blir langt mindre netto i lomma.

Konkrete steg for et godt anslag: (1) Bryt jobben ned i delaktiviteter og estimer timer per aktivitet – det blir mer treffsikkert enn ett stort tall. (2) Legg på en buffer på 15–30 % for det uforutsette; nybegynnere undervurderer nesten alltid tidsbruken. (3) Vær tydelig på hva som er inkludert, og hva som faktureres ekstra (såkalt «scope»), så dere unngår «scope creep» – at oppgaven sniker seg større uten at betalingen følger med. (4) Vurder fastpris versus timepris: fastpris gir kunden forutsigbarhet, men flytter risikoen for feilestimering over på dere.

Vanlige fallgruver: å prise seg for lavt av usikkerhet, å glemme indirekte kostnader, og å gi muntlige anslag uten skriftlig bekreftelse. Send alltid anslaget skriftlig, med forutsetninger og forbehold. Etter hvert som dere får erfaring og referanser, kan timeprisen justeres opp.