Hva bør man avtale når et prosjekt utvides til et AS for å sikre stabilitet?

Slik løser du det

Det er sentralt å avtale på forhånd hvordan eierandeler og arbeid skal fordeles, samt hvilke konsekvenser det får dersom interessen for prosjektet endres over tid – og her anbefaler vi at dere får juridisk bistand. La oss forklare hvorfor dette er så viktig, og hva de relevante begrepene betyr. Når dere går fra et løst prosjekt til et AS (aksjeselskap), blir eierandelene plutselig formelle og juridisk bindende. Det betyr at hvis en av gründerne slutter etter to måneder, men eier 25 prosent, kan vedkommende i prinsippet ta med seg den fjerdedelen av selskapet videre – uten å bidra mer. Det er nettopp dette en god eieravtale (også kalt aksjonæravtale) skal forhindre. En aksjonæravtale er en avtale mellom eierne som regulerer det loven ikke dekker, for eksempel hva som skjer når noen vil trekke seg. Det viktigste verktøyet for å sikre stabilitet er vesting. Vesting betyr at eierandelene «opptjenes» gradvis over tid i stedet for å gis bort med en gang. En vanlig modell er fire års vesting med ett års «cliff»: slutter du i løpet av det første året, beholder du ingenting; deretter opptjener du andelen jevnt måned for måned over de resterende årene. Slik sikrer dere at de som faktisk blir værende og jobber, er de som ender opp med å eie selskapet. Dette skaper trygghet og rettferdighet for alle. Konkret bør dere avtale: vesting-vilkår, hva som skjer med aksjene hvis noen slutter (gjenkjøpsrett), hvordan dere håndterer uenighet, og hvordan en eventuell salg eller inntreden av nye eiere skal skje. Den vanligste fallgruven er å «ta det senere» – men det er nesten umulig å bli enige om dette rettferdig etter at en konflikt allerede har oppstått. Få det på plass tidlig, og la en jurist som Advokat Kjersti i huset kvalitetssikre avtalen.