Er det trygt å bruke AI-verktøy som OpenAI med tanke på personvern?

Slik løser du det

OpenAI fungerer som en «blackbox», altså et system der du sender inn data og får ut svar uten full innsikt i hva som skjer med dataene underveis. Så lenge man følger rettferdighetsprinsippet, gjør sitt beste for å skjerme data, og består en «VG-test» (en vurdering av om informasjonen ville vært akseptabel om den havnet på forsiden av VG), anses bruken ofte som forsvarlig. La oss forklare begrepene. GDPR (General Data Protection Regulation) er EU og Norges felles personvernforordning, lovverket som regulerer hvordan man samler inn, lagrer og behandler personopplysninger – altså all informasjon som kan knyttes til en enkeltperson, som navn, e-post, helseopplysninger eller IP-adresse. Rettferdighetsprinsippet er ett av grunnprinsippene i GDPR og betyr at behandlingen av data skal være rimelig, forutsigbar og ikke til skade for personen. «VG-testen» er en uformell, men nyttig magefølelse-sjekk: ville du vært komfortabel om bruken av dataene ble offentlig kjent? Hvis svaret er nei, bør du tenke deg om. Praktisk råd for en fersk gründer: ikke send sensitive personopplysninger (helse, fødselsnummer, sårbar informasjon) inn i vanlige AI-verktøy. Anonymiser eller pseudonymiser data før du bruker dem, slå av lagring/treningsbruk der det er mulig (OpenAI tilbyr egne forretningsavtaler og en API-løsning der data ikke brukes til trening), og vurder en databehandleravtale (DPA) dersom du behandler andres personopplysninger. En vanlig fallgruve er å lime kundedata rett inn i et chatvindu uten å tenke over hvor det havner. Er du i tvil, ta minst mulig risiko og spør Spark* eller NTNUs personvernombud før du går videre.