Hvordan beskytte merkevaren og håndtere IP-strategi?

Slik løser du det

For fysiske produkter kan designpatent være aktuelt, men vær oppmerksom på at designbeskyttelse ofte har en tidsfrist (for eksempel 12 måneder) etter at produktet er offentlig vist. La oss forklare begrepene grundig, for dette feltet er fullt av fallgruver. IP står for Intellectual Property (immaterielle rettigheter) og er samlebetegnelsen på det du eier som ikke er fysisk: navn, logo, design, oppfinnelser og innhold. En IP-strategi er en bevisst plan for hvordan du beskytter og bruker disse verdiene. En merkevare beskyttes typisk gjennom et varemerke – navnet og/eller logoen din registreres hos Patentstyret slik at ingen andre kan bruke det i samme bransje. Designbeskyttelse (ofte løst kalt 'designpatent') beskytter selve det visuelle utseendet og formen på et fysisk produkt, mens et patent beskytter en teknisk oppfinnelse eller funksjon. Det helt avgjørende poenget i rådet er nyhetskravet: For å kunne registrere design (og patent) må produktet i utgangspunktet ikke ha vært offentlig kjent på forhånd. Norge har en 'grace period' på 12 måneder for design, det vil si at du har et vindu på ett år fra du første gang viste produktet offentlig (på messe, i sosiale medier, til kunder) til du må ha søkt – etter det kan du miste retten helt. For patent er reglene enda strengere i mange land. Konkrete steg: (1) Søk tidlig på navnet/logoen som varemerke. (2) Hvis utseendet er en viktig del av produktet, vurder designbeskyttelse FØR eller godt innenfor 12-månedersvinduet. (3) Vær forsiktig med hva du viser offentlig før du har en plan – inngå gjerne en taushetsavtale (NDA) med samarbeidspartnere i mellomtiden. En vanlig fallgruve er nettopp å vise produktet stolt på sosiale medier for tidlig og dermed 'forbruke' nyheten. Patentstyret er den norske myndigheten du registrerer hos, og vi i Spark* hjelper deg gjerne å legge en realistisk IP-strategi tilpasset budsjettet ditt.