Hvilke muligheter finnes for å stifte selskap?

Slik løser du det

Gå gjennom de ulike selskapsformene før du bestemmer deg; for mange oppstartsvirksomheter med ambisjoner om vekst og ekstern kapital er AS (aksjeselskap) det anbefalte alternativet. Grunnen til at AS anbefales i slike tilfeller, er at det er den selskapsformen investorer kjenner og stoler på – det gjør det mulig å selge aksjer for å hente inn kapital, og det skiller tydelig mellom privatøkonomien din og selskapets økonomi. La oss forklare de vanligste formene kort. Et enkeltpersonforetak (ENK) er raskest og billigst å opprette, men her hefter du personlig for all gjeld – går det galt, kan du tape egne penger og eiendeler, og du kan ikke ta inn medeiere via aksjer. Et AS (aksjeselskap) krever en aksjekapital på minimum 30 000 kroner (som du selv kan bruke i driften etterpå), og det gir «begrenset ansvar»: du risikerer i utgangspunktet bare det du har skutt inn, ikke huset ditt. Det finnes også ansvarlig selskap (ANS/DA) for flere eiere, men dette brukes sjelden for vekstoppstart. «Ekstern kapital» betyr penger fra andre enn deg selv – for eksempel investorer eller fond – og dette er nettopp grunnen til at AS passer best for ambisiøse oppstartsbedrifter. Konkret går du frem slik: Du stifter et AS digitalt via Altinn og registrerer det i Brønnøysundregistrene (Foretaksregisteret), noe som koster et registreringsgebyr. Du trenger stiftelsesdokument, vedtekter og dokumentasjon på innbetalt aksjekapital. Et viktig tips dersom dere er flere gründere: lag en aksjonæravtale fra start, og vurder «vesting» – en ordning der eierne tjener opp aksjene sine over tid (typisk 3–4 år), slik at en medgründer som slutter etter kort tid ikke går av gårde med en stor eierandel. En vanlig fallgruve er å velge ENK fordi det er enklest, for så å måtte konvertere til AS når investorene kommer – det er ofte tungvint, så velg formen som matcher ambisjonene dine. Spark* tilbyr juridisk veiledning som kan hjelpe deg gjennom dette.