Hva ser Innovasjon Norge etter før de gir finansiering til programvare- og tjenesteselskaper?

Slik løser du det

Innovasjon Norge ønsker ofte å se initielle beta-brukere eller intensjonsavtaler før de innvilger støtte til slike selskaper. For programvare- og tjenesteselskaper handler dette om å vise at noen faktisk vil ha det du lager – ikke bare at idéen er god på papiret. Innovasjon Norge er statens virkemiddelapparat for innovasjon og næringsutvikling, og de tar mindre risiko når de ser konkrete tegn på markedsinteresse. La oss forklare de to begrepene. Beta-brukere er tidlige brukere som tester en foreløpig versjon av produktet ditt (en «beta» er en uferdig, men brukbar utgave). At du har beta-brukere viser at produktet eksisterer i en eller annen form, at folk er villige til å bruke det, og at du får ekte tilbakemeldinger du kan forbedre løsningen ut fra. Intensjonsavtaler – ofte kalt LOI etter engelske «Letter of Intent» – er skriftlige, men vanligvis ikke juridisk bindende, erklæringer fra en potensiell kunde eller partner om at de har til hensikt å kjøpe, bruke eller samarbeide om løsningen din. De fungerer som et tydelig signal om reell etterspørsel. Grunnen til at nettopp dette etterspørres for programvare og tjenester, er at slike produkter er lette å beskrive, men vanskelige å bevise verdien av før de er i bruk. Mens et fysisk produkt kan demonstreres, må et digitalt produkt vise at det løser et reelt problem for ekte brukere. Vår praktiske anbefaling er derfor: før du søker, bruk litt tid på å skaffe noen få pilotbrukere eller å få et par potensielle kunder til å signere en enkel intensjonsavtale. Selv små bevis teller mye. En vanlig fallgruve er å søke for tidlig, kun med en idé og uten noen form for markedsvalidering – da er sjansen for avslag stor. Trenger du hjelp til å sette opp en enkel LOI-mal eller å skaffe de første testbrukerne, er det bare å ta kontakt med en veileder i Spark*.